mat1d_jord

Under skorpen ligger mantelen som utgjør 82 % av jordens volum og 67 % av massen. Den skarpe overgangen mellom skorpen og mantelen kalles Moho-diskontinuiteten. Her skjer det en merkbar endring i tetthet og kjemiske egenskaper. Mantelen er bygget opp av jern og magnesium-silikater og kan nå opp i temperaturer på 1600 grader C. Den harde øvre del av mantelen strekker seg ned til en dybde på ca 700 km. Under denne fins det en mer tykt flytende nedre mantel. Mantelen kan deles inn i fire sfærer:
Litosfære (0-70 km) som inkluderer skorpen og er stiv, Astenosfære (70-250 km) er plastisk og delvis smeltet, Transition sone (350-700 km) og Nedre mantel (700-2900 km).
De relativt lette, granittiske bergartene i kontinentene flyter høyere i den plastiske massen til mantelen, enn de tyngre basaltbergartene i havbunnsskorpen. Kontinentene er som flåtelignende inneslutninger i lithosfæren, havbunnskorpen er kun en tynn skorpe på toppen av lithosfæren. Se fig 1-12 i Earth. Under litosfæren ligger en nesten glødende og mer plastisk masse som kalles astenosfæren. I astenosfæren er det strømdrag dette kaller vi konveksjonsstrømmer.