Løsmasser
De fleste typer løsmasser (sedimenter
eller jordarter) består av nedbrutte og løsrevne mineral-
og bergartsstykker dannet ved forvitring og erosjon. Planterester
(torv) og skjellfragmenter (skjellsand) kan også danne løsmasser.
Dannelse
Løsmassedekket over store deler av Norge er brakt på
plass av istidens breer og breelver. Forvitring, skred, rennende
vann, vind og bølger har også avsatt løsmasser,
spesielt ved foten av fjellskråninger, på dalbunner
og ved kysten.
Løsmassetyper
(dannelsesmåter)
|
|
Egenskaper
Løsmasser består av korn som varierer i størrelse,
form og runding. Løsmasser avsettes lagvis og viser derfor
lagdeling. Lag med forskjellige kornstørrelser og farge
er vanlig i vannavsatt sand og grus. Løsmassenes egenskaper
varierer etter dannelsesmåte og bestemmer hva løsmassene
kan brukes til, enten det er til veigrus, støpesand,
keramikkleire, jordbruk eller grunnvannsmagasinering.
Kornstørrelse
Kornform
Runding
Lagdeling
|
|