Tilbake til ...

Søke i ...

DIVERSE

N-N / TROMS - Målselv

Målselvfossen sett fra nord

Målselvfossen ble nylig kåret som Norges nasjonalfoss i konkurranse med Vettisfossen, Vøringfossen, Låtefoss og De Sju Systrene [Nordlys 15. September 2003]. For mange er fossen et vakkert skue, en fiskeplass og en turistattraksjon. Men fossen har også en interessant fortid. For 10 000 år siden var Målselvdalen en lang fjord og området rundt dagens foss lå på havbunnen. Fossen dukket først opp som et lite stryk for 8000 år siden og den har utviklet seg gradvis siden. I denne artikkelen skal vi fortelle litt om fossens historie slik den kan leses ut fra landskapet rundt fossen. Historien er basert på nyere geologiske studier av Målselvdalen.

Målselvfossen - en foss på dalbunnen
Mens de andre fossene i kåringskonkurransen stuper fra bratte dalsider eller dalender, er Målselvfossen en dalbunnfoss. Fallhøyden er beskjedne 22 m. Til gjengjeld er fossen hele 500 m lang. De andre fossene har endret seg lite siden de dukket opp ved slutten av den siste istiden. Målselvfossen derimot er mye yngre og den er blitt større med årene.

Bergterskelen ved Målselvfossen
Ved fossen har bergrunnen form som en fjellrygg som krysser dalen. Denne ryggen av relativt harde bergarter står igjen etter tøff behandling av breer fra istider de siste 1 - 2 millioner år. Trolig har sprekkesystemet i bergrunnen ovenfor og nedenfor fossen ført til at breen har gravd seg dypere og etterlatt denne forhøyningen i dalen. Ryggen utgjør en naturlig hindring som fossen idag strømmer over.

Fossen bryter gjennom harde omdanningsbergarter (kvartsskifer med amfibolittlinser)

Fossområdets historie
Historien begynner ved slutten av siste istid da bergterskelen allerede var utformet. I hovedsak har utviklingen foregått slik: 1) isbreen trakk seg tilbake og havet fulgte etter, 2) dalen ble fylt med løsmasser, 3) elva gravde seg ned i løsmassene og fossen ble dannet. Her er de viktigste milepælene i områdets utvikling:

Målselvfossens utvikling fra siste istid til idag

For 11 000 år siden fylte en isbre den øvre delen av Målselvdalen og brefronten lå ved bergterskelen der fossen ligger idag. Utenfor lå det en dyp fjord. Havnivået lå 74 m høyere enn dagens nivå og 40 m over bergterskelen. Tykke leiravsetninger i området nedenfor fossen stammer fra denne tiden. For 10 000 år siden var fjordbreen forsvunnet og hele Målselvdalen var en fjord. Havnivået lå 65 m over dagens nivå og det gikk sterke tidevannstrømmer gjennom passasjen ved fossområdet. Vi kan kalle sundet her for den forsvunne ‘Målselvstraumen’. Fossområdet på denne tiden kan ha vært en fin fiskeplass for torsk og sei. For 9 000 år siden hadde Målselva fylt igjen fjordbassenget ovenfor fossen med sand og grus. Elva munnet ut i havet like nedenfor fossområdet og dannet et elvedelta. Havnivået lå da ca. 42 m over dagens nivå. De høye terrassene ved Andslimoen og Brannmoen er fra denne tiden. For 8000 år siden lå havnivået 30 m over dagens nivå og Målselva hadde gravd seg ned gjennom løsmassene som lå over bergterskelen. Terskelen begynnte å stikke fram og dannet et kort stryk. Målselvfossen ble født. Laksefisket kan ha tatt seg opp her på denne tiden. For 2000 år siden hadde havnivået falt til ca. 5 m over dagens nivå, elvemunningen lå ved Kjerresnes et stykke innenfor dagens elvemunning, og fossen var nesten like høy som den er idag. De brede elveterrassene like ovenfor dagens elv nedenfor fossen ble dannet på denne tiden. Vi antar at fossen nå var godt kjent i distriktet som en god fiskeplass.

Kulpen ved foten av Målselvfossen